Fem spørsmål til Sofie Dunert
Sofie Dunert er produktutviklingsingeniør. Hun arbeider med utviklingsbilene som del av vår forskning og utvikling, og eier dessuten Kiwi, Polestars kontorhund og uoffisielle sjef for arbeidsmoral.
Hvordan er realiteten ved jobben din i forhold til det folk tror du driver med?
Når de spør hva jeg egentlig gjør, er det vanskelig å gi et kort svar siden jeg gjør så mye forskjellig! Det er veldig vanlig i Polestar, og en av grunnene til at vi ikke har stillingsbetegnelser. Kortversjonen er at jeg er produktutviklingsingeniør, hvilket betyr at jeg sørger for at utviklingsbilene er i god stand, i tillegg til forsknings- og utviklingsgruppen som helhet, siden jeg også gjør en del administrativt arbeid. Jeg driver mye med planlegging, holder folk informert og finner svar på spørsmål de har. Så har vi selvsagt den viktige oppgaven med å spre positiv energi, siden hunden min Kiwi er med meg på jobb hver eneste dag!
Fortell oss om en trend som er med på å forme arbeidsfeltet ditt for tiden.
Jeg vet ikke om det kan kalles en trend, men vi begynner endelig å få inn noen ferdige Polestar-biler! Vi har fått noen Polestar 1-modeller, og snart kommer det et par eksemplarer av Polestar 2 også. Massevis av folk har spurt om de kan få prøvekjøre, men vi har ikke hatt noen biler før nå. Det jeg ser på som en generell trend, er at stadig flere velger elektrisk. Jeg har hatt elbil i et par år nå. Det er veldig forskjellig fra å kjøre en "vanlig" bil, og det mener jeg på en positiv måte. Jeg liker egentlig ikke å kjøre fossilbiler lengre siden du må på bensinstasjonen for å fylle drivstoff, og det føles så gammeldags.
Hva er favorittoppfinnelsen din (bortsett fra elektrisitet)?
Jeg er nokså praktisk anlagt, og dessuten litt kontrollfrik, så jeg må vel si mobiltelefonen. Det trenger ikke en gang være en smarttelefon! Å kunne kontakte folk uansett hvor de befinner seg er helt fantastisk, både når det gjelder sikkerhet og effektivitet.
Hva er det som gir deg håp for fremtiden?
Det er vanskelig å ikke tenke på det som skjer rundt om i verden akkurat nå med spredningen av covid-19, men av og til må det skje noe dramatisk som dette for at folk skal stoppe opp og tenke seg om og skjønne hvor avhengige vi faktisk er av hverandre. Det er ikke nok at bare noen få personer endrer vanene sine for å skape reell forandring. Vi må bidra i fellesskap. Jeg tenker på klimadebatten og det at folk fremdeles sier at det er vanskelig å gjøre noe på det personlige nivået. På en måte viser denne krisen at det faktisk er mulig for oss å gjøre ting annerledes og samarbeide. Det gir deg en følelse av håp.
Hva har skjedd eller endret seg innenfor ditt arbeidsfelt i løpet av de siste 10 årene?
Alt som har med jobben min å gjøre, har blitt enklere takket være ny teknologi, spesielt med tanke på administrasjon. Da jeg begynte å jobbe i Volvo, hadde de nettopp sluttet å bruke telefonkataloger. For å få fatt i noen måtte du ringe ti forskjellige personer for å ha noe håp om å finne den ene personen du trengte å snakke med. Nå kan du bare gjøre et kjapt søk på nettet, så finner du den du er ute etter, hvor de er og hvordan du kan kontakte dem. Jeg har alltid hatt en jobb der jeg har hatt bruk for et stort sosialt nettverk, så du kan jo tenke deg hvilken betydning det har hatt for meg. Da jeg begynte, hadde jeg ikke noen laptop, så alt ble skrevet med penn og papir, deretter skrevet inn på nytt på en datamaskin, og så sendt som e-post. Jeg har forresten alltid med meg penn og papir på møter, for det føles så uhøflig å sitte og se på en skjerm mens noen snakker.
