"Foreign Object Debris": Yngve Holen setter konsumerisme inn i en ny kontekst

Verdenen vår består av systemer. Samfunnet fungerer som det gjør takket være disse komplekse, vidtfavnende nettverkene av produksjon, distribusjon og forbruk. Men hva skjer hvis disse systemene svikter? Når en komponent fjernes, studeres og rekontekstualiseres? Denne typen spørsmål er det som fascinerer den norsk-tyske kunstneren Yngve Holen, som i sin nye utstilling har satt en rekke objekter inn i en ny kontekst (blant annet en frontlykt fra Polestar 2).

Denne utstillingen handler om en enkeltpersons konsumentblikk på noe. Det handler om ressurser og hvordan de brukes, men også om forholdet mellom objekt og kropp, om former og begjær.

"Foreign Object Debris" er tittelen på Holens utstilling. Den vises på X Museum i Beijing, og utforsker tema som konsumerisme, beslutningstaking og teknologiens stadig økende innvirkning på menneskehjernen. Chima-figurer, figurer fra en LEGO-serie som har gått ut av produksjon, er oppskalert og utført i bronse – en leken kommentar til ressursmangel og ulikhet. Felger av tre trekker paralleller mellom det naturlige miljøet og den tiltakende bruken av teknologi i hverdagslivet. En enslig frontlykt fra Polestar 2, hengt loddrett, stiller spørsmål om den emosjonelle delen av forbrukerkulturen.

Kan du kort forklare prosjektet "Foreign Object Debris"?

Det er tittelen på utstillingen min på X Museum. Det er den største soloutstillingen min så langt, og min første i Asia. Den sprer seg over åtte gallerier med noen smårom mellom, og tittelen forener alle verkene som vises. Ofte tar arbeidet mitt ting ut av en sammenheng. Rekontekstualiserer dem. Tar noe ut av et fungerende system for å se på det fra en annen vinkel, få en annen forståelse. Jeg syntes det var et godt begrep for å forklare dette med å være utenfor systemet, men likevel del av et systemforhold. Selve uttrykket "Foreign Object Debris" stammer fra luftfarten. Det betyr noe som blir glemt eller etterlatt i et fly under byggingen av det, og som nå flyr der oppe. Et glemt objekt som utgjør en fare for flyets sikkerhet.

Hva er de sentrale temaene på denne utstillingen? Hvilke meldinger ville du formidle med den?

Den har gjennomgått mange retningsendringer i løpet av de to og et halvt årene jeg har jobbet med den. Arbeidet mitt har ofte handlet om kollektive opplevelser, som å fly i et fly, og jeg mener denne utstillingen handler mer om en enkeltpersons konsumentblikk på noe. Det handler om ressurser og hvordan de brukes, men også om forhold mellom objekt og kropp, om former og begjær. Felgen, huset, hybriddyrene av bronse som slåss om ressurser. Til og med frontlykten. Den er veldig fokusert. Så det er fint å ha både Barbie-huset og figurene. Et scenario med krig og hverdagslig forbruk om hverandre. Jeg vurderte Castle Grayskull fra He-Man, men det er altfor…macho. Det fungerer bedre med Barbie-huset. Det er en god blanding.

Castle Grayskull er ikke så subtilt, heller.

Nei! Nei, akkurat!

 

Et dominerende tema gjennom hele Holens arbeid er menneskehjernen. I tidligere prosjekter som "Parasagittal Brain" dissekerte kunstneren kjeler med varmt vann, hans måte å fremstille hjernen som tenker på seg selv. Ikke uventet er disse temaene også vevd inn i hans siste utstilling.

 

Hvordan har du utforsket interessen din for hjernen i denne utstillingen?

Tidligere hadde jeg laget et magasin kalt ETOPS, som også riffet på fly, og som handlet om hjernen. Det var ni eller ti intervjuer som vi publiserte som tok for seg nevrovitenskap. Mange av titlene ble brukt på bronsefigurene i utstillingen. Verket med Barbie-huset heter "Neuroeconomics", som refererer til studier av menneskers beslutningstaking. Så på en måte handler det om hvordan begjær oppstår og anvendes, og hva som gir oss impulsen til å ville ha noe. Det er mange ting som foregår underbevisst, mange ting som avgjør hva vi gjør, som ikke er til stede når vi tar disse beslutningene.

01/09

Du tar også for deg hvordan teknologiske fremskritt endrer atferden vår. Med tanke på det, hva mener du om overgangen til elektriske kjøretøy?

Jeg elsker elbiler. Jeg elsker å slippe å snakke om girspaker. Det er bare så kjedelig. Jeg har aldri vært motorfrelst uansett. Min interesse for biler har alltid vært rent formmessig. Jeg kjører en elbil her i Oslo. I Norge er det allerede den elektriske tidsalderen, vil jeg si. Med biler, det er bare så mange av dem at du bare er nødt til å se på dem. Så hva om jeg bare brukte tiden min på å gå gatelangs i Oslo, hva ville det gi meg? Hva vil det si om samfunnet? Hva vil det gi meg i form av estetiske impulser?

 

Hvorfor bruker du komponenter fra biler? Begynte det med installasjonen "VERTICALSEAT" eller noe annet?

Jeg brukte støtfangere veldig tidlig. Jeg fant en støtfanger da jeg var student, og kombinerte den med en vaskemaskin i én skulptur. Hele utstillingen den gangen handlet om renslighet. Den hadde tittelen "Sensitive to Detergent", og jeg lagde skulpturer som du måtte vedlikehold på samme måte som du vedlikeholder en bil. Vaskemaskintrommelen så ut som et hjul, så jeg syntes det var gøyalt å bytte ut hjulet med vaskemaskintrommelen. Og inni var det en 3D-skannet kylling som var skrevet ut i et materiale som tåler oppvaskmaskin. Hvis du kjøpte den, måtte du tørke støv av den og rengjøre den akkurat som du gjør med en bil. Jeg tror det var starten på arbeidet mitt med biler.

 

Hvorfor akkurat frontlykten? Hvorfor heter verket "heart"?

Jeg har arbeidet med frontlykter før. Til utstillingen på X Museum så jeg på alle mulige slags elbiler, men til slutt bestemte jeg meg for å bare bruke Polestar. Det jeg likte med Polestar-lykten, var utseendet. Det var artig at når jeg snudde på den, så ble Torshammeren en "y", som er forbokstaven min. Den ser litt ut som et hjerte, på en måte, som et hjerte som er revet ut, når den er vendt den veien. Dessuten har jeg aldri brukt oransje lys før, jeg liker dem vanligvis ikke, men dette hadde nærmest et ferskenaktig LED-preg som jeg syntes passet både estetisk og konseptuelt. Jeg liker også å riffe på at jeg er nordisk og gjør en utstilling i Kina.

 

Du har også en langvarig interesse i forbrukerkultur og varefetisjisme. Hva mener du om skiftet i retning mer sirkularitet og bærekraft?

Det er uunngåelig. Det er selvsagt. Sånn må det bli. Tidligere hadde mye av arbeidet mitt dreiet seg om en idé om et sviktende begrep om skala. For eksempel kjøper du et kjøttstykke, du kjører i bilen din, men du fatter aldri hvor mange det finnes av dem. Du har en sånn individualisert boble der alt virker som om det er som det skal, og så plutselig får du noe sånt som dieselskandalen, og så ser du et bilde av et enormt antall biler som står fast på en grenseovergang. Jeg har alltid vært interessert i hva som skjer hvis distribusjonssystemet ikke virker, eller hvis det oppstår en feil i det, og så ser du at ting blir stående fast et eller annet sted. Du får et fysisk inntrykk av alle ressursene som brukes. Jeg har alltid vært interessert i det øyeblikket.

 

Tilknyttet

Polestar blir med i Responsible Business Alliance

Biler er komplekse produkter. Som sådan kan hver bil bli sett på som en kulminering av utallige timer med presist arbeid; en suksessfull sammensveising av komponenter, teknologier og ekspertise som muliggjør produksjon av intrikate maskiner. Systemet som muliggjør dette er verdikjeden vår.

Få med deg alle oppdateringene fra Polestar

Nyhetsbrevene våre er et kort sammendrag av alt det siste fra Polestar: nyheter, arrangementer, produktinformasjon og mer.

Abonner
Polestar © 2022 Alle rettigheter forbeholdt
Endre sted: