The anatomy of performance: kan Oxford finne en måte å måle kjøreglede?
Den samme bilen på den samme veien kan føles annerledes avhengig av hvem som kjører. Noe som gjør det litt mer komplisert enn å sjekke en stoppeklokke. Sammen med forskere fra SDG Impact Lab ved Universitetet i Oxford, har vi satt oss mål om å forstå kjøreglede og utforske om dette kan måles. Vi ser på dette gjennom fire episoder.
Episode 1: kan vi sette et tall på kjøreglede?
Før vi drar ut på banen, tar vår vert - Babak oss gjennom hva vi mener med kjøreglede og hvordan vi kan forske på det. Gjennom serien vil han ta oss fra Gotland Ring til Portimão og Oxford, mens vi tester og utforsker hvordan en førers hjerne og kropp responderer på og hører hva forskerene finner.
“Vi må bygge et rammeverk for målingene som fanger opp hva som skjer – ikke bare i kroppen, ikke bare i hjernen, men også i sinnet.”
Max Klapow, Doctoral Researcher, Oxford SDG Impact Lab
Episode 2: hva skjer i hjernen når du kjører?
Vi gjør Gotland Ring til vårt eget laboratorium for å utforske kjøreegenskaper. Gjennom mer enn 40 individuelle testkjøringer registrerer sensorer hva som skjer i førernes hjerner og kropper når de akselererer, bremser og svinger. La eksperimentet begynne.
Hvordan måler man egentlig kjøreglede? Det hele starter med noen rolige minutter. Før deltakerne kjører ut på banen, gjør forskerne innledende målinger som kan sammenlignes med det som skjer under kjøringen. Deretter er det tid for å sette seg bak rattet.
Hver deltaker kjører to versjoner av Polestar 4: Rear motor og Dual motor med Performance-pakken. Begge testes først i et rolig tempo, deretter med mer dynamisk kjøring bak en ledebil. Interiøret og betjeningsfunksjonene er de samme i begge versjonene.
Hvert eneste valg knyttet til bilens akselerasjon, styring og kjøreegenskaper påvirker hvordan den oppleves å kjøre. Vi ønsker å forstå denne sammenhengen.
Det skjer mye i løpet av én enkelt runde på banen. Sensorer måler puls, endringer i svetteproduksjon, øyebevegelser og hjerneaktivitet. Samtidig registrerer bilene akselerasjon, bremsing, styrebevegelser og kreftene førerne utsettes for i svingene.
Mellom kjøreøktene vurderer deltakerne hvordan de føler seg. Etterpå beskriver de opplevelsen i intervjuer. Høy puls kan fortelle oss noe, men ikke nødvendigvis om føreren faktisk opplever kjøreglede.
Derfor kombinerer forskerne fra SDG Impact Lab ved University of Oxford disse målingene. Målet er å undersøke hva som bidrar til kjøreglede, og om opplevelsen kan måles på en meningsfull måte.
Episode 3: hvordan reagerer kroppen til Ben Collins på Polestar 5?
Ben Collins har brukt mange år på å vise verden hva han kan gjøre bak rattet. Nå er den legendariske racing- og stuntføreren tilbake i den hvite kjøredressen, denne gangen på racerbanen i Portimão med Polestar 5. Men denne gangen er det ikke hva han kan gjøre med bilen som står i sentrum. Det er hva bilen gjør med ham.
Ben kan fortelle mye om en bil mens han kjører den. Hvordan bilen kommuniserer gjennom rattet, hvordan hjulopphenget formidler kreftene gjennom setet, og hvor stor tillit han har til bilen på vei ut av en sving. Ved hjelp av sensorer som registrerer hjerneaktiviteten og kroppens fysiologiske reaksjoner, kan vi undersøke hva som skjer i kroppen hans, samtidig som han beskriver opplevelsen bak rattet.
Det finnes allerede data fra noen helt vanlige mennesker. Og siden jeg ikke er helt som folk flest, får vi se hva som skjer når jeg kjører.
Først kjører han Polestar 5 med standardinnstillingene. Deretter velger han skarpere gassrespons, raskere effektrespons og fastere fjæring. Samme bil, samme bane, samme fører. En annerledes opplevelse. Favoritten? De sportslige innstillingene, selvfølgelig. Bilen føles mer leken og gir ham større kontroll.
Selv om Ben beskriver seg selv som «ikke helt som folk flest», har han mye til felles med førerne på Gotland Ring. Kroppen hans reagerer i stor grad på samme måte, men endringene i bilens innstillinger gir mindre utslag i de fysiologiske reaksjonene hans.
Vi kom for å finne ut hva Polestar 5 gjør med Ben Collins. Å se hva han kan gjøre med bilen, er en opplevelse i seg selv.
Episode 4: hva fant Oxford-forskerne ut om kjøreglede?
Testene på banen er gjennomført. I seriens siste episode reiser vi til Oxford for å høre hva forskerne ved SDG Impact Lab ved University of Oxford har funnet ut. Hva er det som gjør at en fysisk reaksjon blir til noe vi opplever som positivt? Og hvor nær har vi kommet å kunne måle kjøreglede?
Det som ga dem størst kjøreglede, var muligheten til å presse både bilen og seg selv som førere til det ytterste, samtidig som de følte seg trygge.
Med tilstrekkelig tillit til bilen kan det å bli presset utenfor komfortsonen bli en positiv opplevelse. Denne kombinasjonen gikk igjen i intervjuene med førerne: sterke fysiske reaksjoner, utfordringer og tryggheten til å fortsette. Flere av deltakerne sammenlignet uavhengig av hverandre opplevelsen med en berg-og-dal-bane. Intens, men trygg nok til at de kunne nyte turen.
Denne tilliten handlet om egenskaper de kunne kjenne på: styreresponsen, bilens balanse og kontakten med veien. Noen beskrev bilen som en forlengelse av seg selv.
Hvem som satt bak rattet, hadde også betydning. Erfaring, forventninger og selvtillit påvirket hvordan førerne reagerte på den samme situasjonen. Det som ga én fører kjøreglede, kunne oppleves som ubehagelig for en annen.
Samme hastighet. Ulik opplevelse.
Stoppeklokken ville vist omtrent det samme. Førerne fortalte en annen historie. Under sammenlignbare runder i høyt tempo holdt de to versjonene av Polestar 4 nesten identisk gjennomsnittshastighet, men ga ulike kjøreopplevelser. Forskjellene handlet om bilens respons ved akselerasjon, styring og svingkjøring, og hvorvidt førerne hadde tilstrekkelig tillit til å utforske bilens egenskaper.
Hva kan kroppen fortelle oss?
Enkelte øyeblikk festet seg hos førerne, også etter at runden var over. Akselerasjonen ut av en sving. Overgangen til nedbremsing. Disse situasjonene skilte seg også ut da forskerne sammenlignet data fra bilen med kroppens reaksjoner.
Endringer i akselerasjon og nedbremsing hadde en sterkere sammenheng med kroppens aktivering enn selve hastigheten. Under krevende kjøring blunket deltakerne også sjeldnere, pupillene utvidet seg og blikket var festet lenger på samme punkt. Dette tydet på økt konsentrasjon.
Men høy puls forteller ikke hele historien. Krevende kjøring innebærer også fysisk anstrengelse, og målingene kan foreløpig ikke fullt ut skille mellom spenning og fysisk belastning. Derfor er førernes egne beskrivelser fortsatt avgjørende for å forstå hva som faktisk gir kjøreglede.
Sannhetens øyeblikk. Kan kjøreglede måles?
Ja, vi kan begynne å måle den. Pilotstudien viste at flere sider ved kjøreopplevelsen kan registreres samtidig på banen og knyttes til bilens bevegelser. Grunnlaget er lagt, men videre testing og utvikling krever mer forskning med større og mer varierte grupper av førere.
Foreløpig finnes det ikke ett enkelt tall som kan måle kjøreglede på linje med bilens ytelsesdata. For å komme dit må vi forstå samspillet mellom kroppens reaksjoner, førerens konsentrasjon og følelsen av trygghet og kontroll som gjør kjøringen til en positiv opplevelse. Men vi kan ennå ikke sette et tall på kjøregleden.
Ennå.
