Micro spaces, macro konsekvens

Bymiljøet er delvis definert av mangel på plass. Og med over halvparten av verdens befolkning som kaller byen for hjem, forbruker de forskjellige byene som setter flekker på globusen, raskt den plassen som er igjen. Økende leiepriser og boligpriser gjør tradisjonelle hjem og leiligheter uoppnåelige for mange. Som svar startet micro space-bevegelsen.

Men det er ikke der det tok slutt.

Klimakrisen, som krever rask og akutt handling, har kastet micro space inn i en ny rolle. Fordi de krever færre ressurser, opptar mindre plass og har færre konsekvenser både under bygging og vedlikehold, er micro spaces nå mer enn en økonomisk eller geografisk løsning. De er en miljømessig løsning.

En FN-studie, som skissert her, viste at en reduksjon på 20 % per person i gulvarealet i hus, betyr en 50-60 % reduksjon i utslipp under bygging. Det kunne også føre til en 20 % reduksjon i oppvarming og kjølebehovet under bruksfasen av huset. Mindre plassforbruk betyr en reduksjon i byenes utbredelse og den potensielle ødeleggelsen av villmarksområder. Og det reduserte behovet for materialer betyr et tilsvarende redusert behov for ressurser.

I denne nye rollen som en mer bærekraftig løsning, dukker micro spaces opp i nye, ikke-urbane områder.

KOJA, visjonen som ble virkelighet for den finske designeren Kristian Talvitie, finner man ikke mellom skyskraperne i Hong Kong, eller Sydney, eller Toronto. Snarere i en skråning med utsikt over et tjern syd i Finland (rett på utsiden av byen med Fiskars, for å være presis) er stedet hvor Talvitie's micro space er plassert. KOJA er en kapsel med panoramavinduer som klamrer seg fast i toppen av et tre, og har potensiale omvendt proporsjonalt med sin størrelse. Den tilbyr besøkende en måte å fordype seg selv i naturen. Den kan styrke båndene mellom mennesket og deres naturlige omgivelser, og ved å gjøre det, bringe en ny, mer personlig følelse av at det haster i forhold til klimasituasjonen.

Først ble den sett på som en innsendelse til 2021Polestar Design Contest (hvor den mottok hederlig omtale). Designet er minimalistisk, samtidig uttrykksfullt, diskret og samtidig dristig. Den er laget av lite materialer og så få komponenter som mulig, noe som viser at design er verktøyet som gjør bærekraftige løsninger ettertraktede. Med andre ord, gjennom design kan valget kunden ønsker å ta, være det riktige.

I tillegg er det verktøyet som gjør disse micro spaces, fra koreanske "blankt lerret" mikro-leiligheter til tyske shipping-containere, til mer enn bare et minimalt innendørsmiljø. Bakgrunnsbelysningen, glasspanelene i taket og lys eik gjør at disse 65 m² Manhattan mikro-leilighetene føles positivt romslige. Integrerte møbler og speil gjør dette Taipei-baserte tidligere pianostudioet så lyst og luftig som mulig. Og det tidligere nevnte finske trehuset med sine panoramavinduer og et transparent tak, maksimerer både romfølelsen og tilhørighet til den omkringliggende skogen.

Micro spaces ble relevante av økonomisk og geografisk nødvendighet. Og nå, på grunn av at de er miljømessig nødvendige, ble de rett og slett mer relevante.